Ut på tur - aldri sur! Vi er aldri sure på tur, vi er bare helt i ekstase over at vi snart skal få se skogens konge. Det triste er bare at det aldri skjer. Jeg ser aldri skogens konge, det eneste var i går, vi kjørte sakte etter en stakkars ælj og i dag så jeg et par skygger. Jeg er så skuffa, jeg vil jeg vil. Jeg gir meg ikke før jeg har vært på tur og sett minst 20 stk.
Det er et løfte!
Fordi bommen opp til Imsdalen bestemte seg for å klikke mongo da vi skulle opp der, ble det tur til Langmoen i stedet. Smart valg? Vent å se, så får du bedømme selv.
Optimister som vi er drar vi innover Båserøstas skumle skoger i håp om kongen. Først ser alle andre en, noe jeg ikke ser. Buhu cry me a river. Seriøst.
Deretter kommer vi fram til siste foringsplass og ser noen som kryper seg inne i den store og mørke skogen. Wææææ.
Stopper bilen og ser syner om et par skygger inne i skogen. I mellomtida mens vi sitter spent å venter på elgen, fantaserer vi om at det kommer skumle og ikke minst digre menn ut fra skogen som har i hensikt med å drepe oss. Skumle store menn med bjønnfitter på hodet og store kniver klar til å kutte strupen på oss.
Klart vi vet at det bare er film, og slikt absolutt ikke skjer i virkeligheten. Der tok vi feil ja, eller iallefall nesten.
Ut fra mørket kommer en diger Chevrolet smygende, litt små redde for å åpne ruta for dørene har vi alt låst. Det er leeeenge siden. Den skumle mannen i den store bilen sier ingenting med det første og vi kjenner reddselen komme krypende som en ekkel slange. Greia var at vi har blitt fulgt etter hele veien og mannen blir sint for at vi ikke har betalt bompenger. Hvordan skulle vi liksom ha sett den forbanna pengegreia? Det har jo fræsarn sørga for at ikke skjer.
Sakte går han ut av bilen, han roper "drittunger, faen hva driver dere med? UT AV BILEN!!!!"
Jeg blir så redd at jeg vet ikke om jeg skal skrike eller tisse på meg.
Vi reagerer ikke med det første og han hiver seg ut av bilen i stor fart, større fart enn det han snakker. Han er gal og jeg tror alt håp er ute. Han drar Thor Gunnar ut av bilen og holder han bare etter halsen, Anette blir redd og begynner skrike "sluuuuuutt, er du helt gal eller??" Jeg og Lene vet ikke hva vi skal gjøre, så vi hiver oss ut av bilen og begynner å løpe til skogs. Jeg tenkte ikke klart, og tenkte ikke på hva som egentlig skjuler seg bak den store og skumle skogen.
Det siste jeg ser er masse blod i veien, jeg tørr ikke se hvem det kommer fra og tar på kuten. Jeg løper, løper, løper og løper, jeg tørr ikke se meg tilbake før jeg har løpt noen minutter.
Jeg står midt i skogen alene og det er flere mil tilbake til Koppang, jeg føler meg fortapt. Jeg hører elgene hvisker i skogen, de hvisker "Nå er det vår tur til å skremme dem".
Jeg som er livredd elgen fra før gjemmer meg i en grotte, der møter jeg en hyggelig bjønn som har våknet fra dvalen etter alt bråket.
Vi inngår et komprimiss, "Så lenge vi holder oss unna skogen heretter så skal bjønnen gi meg skuss hjem til Koppang"
Jeg legger meg på kne og kysser de altfor møkkete labbene til herr bjønn og lover på tro og ære å aldri nærme meg skogen igjen.
..og vips var jeg hjemme igjen. Jeg ante ikke at bjønnen faktisk løper så fort. Et par sekunder tok det, skulle nesten tro jeg hadde blitt tryllet hjem.
Nå er jeg sliten og må bare legge meg. Fordøye litt av det som har skjedd i kveld.
Her kan du se bilde av det forferdelige som skjedde, flaks vi hadde med kamera
.